Hunden kan ikke være aleina hjemme!

Vi har en dachs som ikke kan være aleina hjemme, og som mange vet er
dachs en STOR hund i en liten kropp.
Vi har gjort veldig masse for å få han til å kunne lære seg at vi alltid kommer hjem etter at vi har forlatt han.
Han hyler, bjeffer og mere til. Til tider kan det høres ut som vi mishandler han.
En så sosial hund skal man lete lenge etter. Bertil er verdens snilleste hund, elsker mennesker - Spesielt barn! Scott og Bertil
Hvorfor må han straffes for dette å ha separasjonsangst?!
Det er så urettferdig!

Hva har vi gjort - hva kan vi gjøre?
- Først prøvde vi det alle sier, tilvenning med først bare et minutt. Gå ut, vent til han er stille for så å gå inn igjen. ROS ROS ROS.
For all del husk å ros.
Vårt problem her er at han vil være ilag med oss til en hver tid og gå i fra han mer enn en gang gjør bare alt mye verre. Han hyler mer for hver gang vi forlater han.

- Vi prøvde dap halsbånd, men dette var uten hell.
- Bytte plassering av bur, fra gang til stue osv..
- I bur, utenfor bur både i stue, gang, soverom osv...
- Radio, ikke radio.
- Tv på og av.
- Lys på og av.
- Endre rutiner, like rutiner
- Være alene i huset, være med i bilen, være sammen med andre hunder.
- Mer mosjon, flere små turer hver dag og flere lange i uka.
- Tur før vi forlater han fungerte IKKE, det ble værre.
- Trening, blodspor og andre aktiviteter for hunder.
- Aktivisering i bur ( bein, hjernetrim osv).

Vi har faktisk gått så langt at vi har brukt psykolog, en hundepsykolog.
Hvordan gikk det tenker sikkert de fleste nå, og det er en time sammens med en
med bedre kompetanse på hund, enten via kursing eller skolering.
Hun så atferden til Bertil å ga oss en del råd til hva man kan gjøre, og mange av rådene hun kom med har jeg listet opp ovenfor.

Vel etter alt dette og sikkert mer enn det har vi ennå en hund som ikke liker seg hjemme alene.

I all fortvilelse har vi kontaktet Skeidhaugen kennel, som er kennelen vi fikk han fra for å få noen gode råd til hva vi kan gjøre.
De bestemte seg for å ha han hos seg en stund slik at de kunne hjelpe oss med å få han litt bedre.
I litt over en mnd var han borte og de har hatt han med seg på jobb, forlatt han på kontoret, jobbet med det å kjøre bil for det var også et problem.
De har kjørt bil, stoppet opp, snakket til han og kjørt videre.
Han har vært i bilen, og blitt trygg på den - og det skal overføres til hjemmet.
Det er litt vanskelig å skrive om hvordan de har gjort ting når man ikke selv har vært med på det.
Vi kjørte hjem fra Bodø, og måtte snakke til han få ganger. Han reagerer om farten slakker, og da får han en NEI, vær stille (som er komandoen de har øvd med hos kennelsen).
Han roer seg og blir stille. Vi stoppet opp på fergen, gikk en tur og forlot han da fergen startet. Etter 40 min kom vi tilbake og det var ikke en lyd. Dette er helt utrolig.
På leveringsturen hadde han ikke buret for han hylte i det i bilen samt at han hylte da vi forlot han i bilen. Han ligger rolig på fanget, så vidt!
Vi kan altså ikke forlate han noen steder hverken i eller uten bur.
Han tåler buret, for han kan ligge i det på dagen da vi er hjemme samt at han sover i buret om natten.
Det er så merkelig, at han skal være så situasjonsbasert.
Som nevnt over var han eksemplarisk på turen hjem, mye roligere blant folk og andre steder han ikke kjenner.
Testen starter nå som vi er hjemme.
Vi skal fortsette der hvor kennelen slapp taket, han skal være i bilen i første omgang. Få tilsnakk hver gang det kreves. Jeg regner med at tilslutt kan han ligge sammenhengede hele perioden han skal være alene hjemme.
Han er nå trygg på bilen og da er det lettere for han å lære seg å fungere alene der før han testes på hjemmebane.
Det er ikke lenge til vi har ferie, så vi regner med at da skal vi trene hjemme.
La han se at vi kommer og går slik som vi vil og ikke som han ønsker.


Har du en hund?
Æ tar gjerne imot tips som omfatter det jeg har skrevet om, dersom du kommer på noe annet =)